En kvinne som hadde brystkreft i 23 år, og som har gått gjennom 12 forskjellige behandlingslinjer, har vist en dramatisk respons på en ny kreftvaksine i en klinisk studie. En nylig 6-måneders oppfølging viste ingen tegn på ny eller tilbakevendende sykdom, og skanninger viste regress av en voluminøs venstre binyremetastase, så vel som på andre steder i kroppen. Et lite sted med gjenværende hypermetabolisme gjenstår i brystbenet, men dette antas å være relatert til arrvev.
Pasienten, Stephanie Gangi, forteller at hun gikk inn i den kliniske studien for kreftvaksinen, som både mentalt og fysisk utslitt. Hun er diagnostisert med såkalt hormonpositiv kreft, som innebærer at hver gang en behandling mislyktes, har det vært en ny ting å prøve, noe som for henne selvsagt var positivt og holdt henne i gang. Men hun innrømmet da også at hun var utslitt i en alder av 66 år og mer enn 20 år med ulike harde kreftbehandlinger.
Gangi, som er en New York City-basert poet, essayist og skjønnlitterær forfatter, sier at hun var "forsiktig optimistisk" i forhold til kreftvaksinen, men den overordnede tanken var at hun ønsket å unngå kjemoterapi. Den største innvirkningen så langt for etter virkningen av vaksinen et at hun for første gang på mer enn et tiår ikke er på noen medisiner, og hun har heller ingen bivirkninger, kan hun fortelle. Gangi sluttet med vaksinebehandlingen i juli i fjor, og drøyt 3 måneder senere, opplevde hun at kreften hennes hadde gått tilbake. "Jeg har hatt brystkreft lenge," sier hun, "og du kan ikke bare knipse med fingrene og ha det bra."
Selv om de to skanningene hun har hatt siden den kliniske studien ble avsluttet har vært forbløffende, understreker hun at dette ikke dreier seg om en kur, men snarere nedgang av svulster, for første gang på mange år. "Kreft er lur og uhyggelig, og den finner ut hvordan man kan omgå alle typer behandlinger," sier Gangi, og legger til at hun likevel i dag er lykkelig og håpefull, og at familien selvsagt er overlykkelig over disse resultater.
Gangi er fra studien klassifisert som å ha hatt en «delvis respons» på kreftvaksinen, en av få i en liten fase 1 / 2-studie ved Icahn School of Medicine ved Mount Sinai i New York City. En annen pasient hadde også delvis respons, og en pasient hadde fullstendig respons. Fortsatt har imidlertid seks pasienter progredierende sykdom, og én har stabil sykdom.
De nevnte resultater kommer fra en interimsanalyse av 10 pasienter fra studien, og viser en responsrate på 30 %. Tallene ble presentert på Society for Immunotherapy of Cancer 37. årsmøte (SITC 2022) den 10. november i år.
Vaksinen som ble testet kombinerer lokal lavdosestråling, intramural Flt3L, som stimulerer dendrittiske celler, og intravenøs poly-ICLC som er en immunstimulerende faktor, med PD-1-hemmeren pembrolizumab (Keytruda).
Resultatet er at vi, i stedet for å lage en vaksine i et laboratorium og administrere den, formulerer vi den faktisk i kroppen, sier hovedforfatter av studien, Thomas Marron, MD, PhD, professor i medisin (hematologi og medisinsk onkologi) ved Mount Sinai. "Det mange ikke skjønner," sier han, er at store svulst lokasjoner inneholder mange døde svulster, fordi de vokser så raskt og på en tilfeldig måte." Dette betyr at immunsystemet kan rekrutteres til å gjenkjenne den døde svulsten og "sluke opp de døde elementene som allerede er der," la han til. Håpet er at immunsystemet da vil drepe ikke bare svulsten du sprøyter vaksinen inn i, men også svulster andre steder i kroppen, sier Marron. "Man bruker med andre ord i utgangspunktet kroppens eget immunsystem som «av og på» brytere for å vaksinere pasienter mot deres kreft."
En annen pasient i forsøket som hadde en fullstendig respons på vaksinen var William Morrison, med non-Hodgkin lymfom (NHL).
Morrison ble diagnostisert i 2017, da han ble registrert i en fase 1-studie av en tidligere versjon av dette nye vaksinebehandlingsregimet. I utgangspunktet fikk de ikke resultatene de håpet på, og jeg hadde fortsatt lymfomen, forteller Morrison. I 2018 forvandlet hans indolente follikulære lymfom seg til et aggressivt diffust stort B-celle lymfom, som Morrison fikk seks sykluser med kjemoterapi for. Dette satte ham i remisjon og fjernet lymfomet. Men remisjonen varte i kanskje litt over et år, før kreften kom tilbake, og på det tidspunktet fikk han muligheten til å melde seg inn i Mount Sinai-rettssaken. På slutten av behandlingen var han kreftfri.
Morrison forteller også at han ikke opplevde noen alvorlige bivirkninger mens han ble behandlet med vaksinen, mens Gangi sier at hun opplevde "intense" influensalignende symptomer som startet de første dagene etter behandlingen men som kun varte i et par dager.
Det som nå skjer med denne studien er at man benytter resultatene til analyser og studier til å studere hva det er som er spesielt med pasientene som fikk respons på behandlingen, og hvorfor de som ikke opplevde resultater, ikke gjorde det. Det vil derfor ta tid før en kan forvente at akkurat denne behandling eventuelt kan tilbys pasienter, men det finnes allerede i dag ulike kreftvaksiner i markedet som kan vise til dokumentert effekt på en rekke ulike kreftformer. OncoloMed tilbyr en rekke av disse, og ønsker man å få en Second Opinion med tanke på om man kan være kandidat for kreftvaksine eller annen type behandling som man ikke tilbys i Norge i dag, ta kontakt med oss på mail: torkel@oncolomed.com med en kort beskrivelse av sykdomsbilde eller bruk vårt kontaktskjema
Her noen linker med mer om denne sak:
Kommentarer
Legg inn en kommentar